IVF Guiden

Nedenfor er en kort beskrivelse av vanlig terminologi i assistert befruktning.

AID (Inseminasjon med donorsæd)
IVF -klinikken Oslo tilbyr behandling med donor sæd. Vi er den første klinikken i Norge som tilbyr behandling også til lesbiske par, fra og med 01.01.2009. Norsk lov forbyr foreløpig behandling av enslige kvinner. Det kreves et klart samboerforhold som peker på et trygt og stabilt samliv. Det brukes sæd av en ikke-anonym sæddonor etter kravet stilt i Norsk lovgivning. Donor forblir anonymt for paret men barnet har rett til kunnskap om donorens identitet når han eller hun fyller 18 år. IVF-klinikken Oslo bruker donorsæd som importeres fra utlandet. Sæd importeres fra veletablerte sædbanker som er gjennomregulert av EU direktiver. Sæddonor er nøye kontrollert for bærer av smittsomme sykdommer eller andre sykdommer og nøye kontrollert for funksjonell kvalitet. Vi bruker følgende sædbank: Nordic Sperm Bank (European Sperm Bank). Om det ønskes flere barn med samme sæddonor kan donorsæd reserveres til bruk for å oppnå søskenbarn.

AIH (kunstig inseminasjon av partnerens sæd)
Inseminasjon med partnerens sæd i kvinnes livmor er den enkleste form for assistert befruktning. Dette kan gjøres dersom kvinne har åpne eggledere. Partnerinseminasjon er en metode der partnerens sæd sprøytes inn i livmor gjennom livmorhalsen ved bruk av en tynn og myk plast kateter. Det kan gjøres i en naturlig syklus eller etter mild eggstokkstimulasjon. Det er nødvendig med nøye kontroll av eggløsningen. Det er en metode som kan være første valg der paret opplever problemer med å gjennomføre samleie. I blant kan det forsøkes hos yngre par før mer avanserte metoder tas i bruk.

AMH (anti Müller hormon)
Et hormon som produseres av de små, voksende follikler(eggposer) i eggstokkene. Vitenskaplige undersøkelser har vist at innholdet av AMH i blodet tilsvarer antallet gjenværende egg i eggstokkene (se eggreserve). En yngre kvinne har oftest flere egg og altså en høyere AMH-verdi. Dette er et viktig parameter ved en fertilitetsutredning og for anbefaling av behandlingsmetode.

Assistert befruktning
Er et fellesnavn for de ulike metodene som finnes for å føre sammen sædceller og egg, for å hjelpe et par å få barn. Enten håndteres bare sædceller utenfor kroppen (se inseminasjon) eller så behandles både eggceller og sædceller utenfor kroppen (se IVF, ICSI).

Azoospermi (fravær av sædceller i sæden)
Kommer av forstyrret sædcelleproduksjon i testikkelen, eller tillukning i bitestikkelen/sædstrengen. Andrologisk utredning bør gjennomføres.

Blastocystdyrking
Ved langtidsdyrking lar man embryoene vokse 5-6 dager innen de tilbakeføres. De har da nådd blastocyststadiet og inneholder 150-200 celler. Det er nå en velprøvd metode og flere studier viser til like gode graviditetsresultat som ved konvensjonell dyrking.

ET (EmbryoTransfer)
Når embryoet (et befruktet og delt egg) tilbakeføres etter IVF, fører legen inn en tynn leder i livmorhalskanalen. Embryologen suger opp embryoet i en tynn kateter som via lederen føres inn i livmoren.

Nedfrysing
Om flere egg befruktes og deler seg normalt ved IVF (se IVF) kan de overskytende embryoene fryses ned. Hvis kvinnen ikke blir gravid med det ferske embryoet som tilbakeføres, kan altså et nedfrosset embryo tines og tilbakeføres i vanlig menstruasjonssyklus uten hormonstimulering eller etter en lettere hormonstimulering. Embryoet kan fryses på dag 2 med såkalt langsom innfrysning, eller på dag 5-6 i blastocyststadiet med såkalt vitrifikasjon. Uansett oppbevares et embryo i maksimalt fem år.

Fryseteknikk
Det finnes to ulike fryseteknikker. Den ene bygger på at embryoene på et kontrollert vis, sakte kjøles ned, såkalt langsom nedfrysning. Den andre metoden bygger på en lynrask nedkjøling av embryoet og kalles vitrifikasjon. Hvert embryo oppbevares i id-merkede «sugerør» i tanker med flytende nitrogen, både ved langsom nedfrysning og vitrifikasjon.

Hormonstimulering
Ved eggløsningsforstyrrelse kan eggløsning fremkalles med tabletter (se Pergotime) eller injeksjoner. Ultralydundersøkelser og hormonprøver anvendes for å kontrollere behandlingen.

ICSI (IntraCytoplasmatisk Spermieinjeksjon)
ICSI er en behandlingsform som brukes når mannen har sterkt nedsatt sædcellekonsentrasjon i ejakulatet, eller et høyt antall abnorme sædceller. Under en ICSI behandling finnes det frem en tilsynelatende god sædcelle for hvert egg hentet ut fra kvinnen. Deretter sprøytes sædcellen inn i egget. Denne metoden brukes ved døyt halvparten av IVF-behandlingene.

IVF (In Vitro Fertilisering), prøverørsbefruktning

Anvendes ved alle former for ufrivillig barnløshet; kvinnelig, mannlig og uforklarlig infertilitet. Ved IVF stimuleres kvinnen først med hormon, for at flere egg skal modnes. Ved hjelp av ultralyd via skjeden, tas eggene ut ifra eggstokkene. Bevegelige sædceller og egg legges sammen i en petriskål, slik at befruktning kan skje. Etter 2-5 dagers dyrking i varmeskap, tilbakeføres et embryo til livmor.

For å øke sjansen for å lykkes med IVF-behandling, behandles kvinnen med endogene hormoner som gjør at eggstokkene produserer flere egg. Disse hormonene får kvinnen gi seg selv i form av injeksjoner. I tillegg til stimuleringen må man hindre at kroppens eget eggløsningshormon frigis for tidlig og forstyrrer behandlingen. Dette finnes det to metoder for. Enten såkalt kort protokoll (antagonist), der man bremser eggløsningen i slutten av stimuleringen, eller et såkalt langt protokoll (nedregulering), som innebærer en forbehandling med nesespray før stimuleringen starter.

PESA (Percutaneous Epididymal Sperm Aspiration)
Hvis det mangler sædceller i sædvæsken, og årsaken er stopp i sædlederen, f.eks. etter en infeksjon eller sterilisering, kan sædceller hentes ut fra bitestikkelen. Inngrepet gjøres i lokalbedøving.

Sosial eggnedfrysning (Social eggfreezing)
Å fryse ned egg av sosiale grunner. For de kvinner som ønsker å utsette familieplanlegging og fødsel av sosiale grunner.

Sæddonasjon
Hvis årsaken til parets infertilitet bygger på at mannen mangler sædceller, kan paret bli foreldre med sæddonasjon. Kvinnens egg befruktes da med sædceller fra en donor, og et embryo tilbakeføres i kvinnens kropp. Også lesbiske par kan bli foreldre gjennom sæddonasjon.

TESA (TEsticular Sperm Aspiration)
Hvis det mangler sædceller i sædvæsken kan man, ved lokalbedøvning hente ut sædceller direkte fra testikkelen gjennom en nålbiopsi.

TESE (TEsticular Sperm Extraction)
Se TESA. I visse tilfeller behøver man å foreta en kirurgisk biopsi av testikkelen for å ha en større sjanse for å finne sædceller. Dette inngrepet gjøres også i lokalbedøving.

Utredning
For å få rede på hvorfor graviditet uteblir, møter paret en lege for en samtale og for å gjøre undersøkelser. Mannens sædceller analyseres med hensyn på bevegelse. Kvinnens hormonbalanse og eggreserve (se AHM) kontrolleres. Ved hjelp av ultralyd undersøkes livmoren, eggleder og eggstokker for å se om kvinnen har eggløsning og om egg og sædceller kan møtes. Basert på resultatet av utredningen diskuteres hvilken behandling som er best for paret.

Eggdonasjon
Hvis årsaken til parets infertilitet kommer av at kvinnen har få eller ingen egg, eller på at eggene har nedsatt kvalitet, kan paret bli foreldre med eggdonasjon. Donerte egg befruktes da med mannens sædceller, og et embryo (befruktet og delt egg) tilbakeføres i kvinnens kropp.

Eggreserve (se AMH)
Antall gjenværende egg i eggstokkene ve et gitt tidspunkt